Nokken har stjelt sykkelen min. Den rosa, fine, gamle, brukte Kombi sykkelen eg kjøpte på loppis for 50 spenn. Tenk så frekt. Den stod jo bak huset vårt, inngjerda og bak den skumle, elektriske porten som faktisk har klistermerke på der det står at området er overvåka. Eg hadde aldri turt å gått inn hit om eg ikkje budde her. Var så vidt vi turte å gå inn på gårdsplassen når vi var på visning liksom, og det var berre fordi på den tida var porten ødelagt og den stod heilt åpen. No er den lukka og ser skummel ut. Men likevel er folk så frekke at dei spasera rett inn og tar seg til rette. Heldigvis stod den fine sykkelen som kosta litt meir enn femti kronasjer igjen. Dei kan ikkje ha vert så smarte dei som var her tenker eg. Då hadde dei nok tatt med seg begge.

WARNING!

Når du skal grille marchmellows, ikkje ha dei for tett oppi varmen for dei kan faktisk begynne å brenne tenk. Og om den begynner å bremme, så pass på at du ikkje prøva å få den inn i munnen med en gang du har slukt brannen. Det er fryktelig varmt. Og om du skulle vere så dum å faktisk ville ete den med ein gang, pass på å treff munnen og ikkje overleppa di. Det fører altså til andregradsforbrenning, blemmer og smerte.

Ja, eg svidde meg skikkelig på munnen når eg grilla marchmellows. Ja, det var teit av meg. Og nei, det skal ikkje gjenta seg. Lova.

Jada så er det 7. mars (eller iallefall for 36 minutt siden).

Jada så skulle eg gjerne vert i Oslo.

Jada så skulle eg gjerne sett Band Of Horses.

Jada Jada Jada.

Og GRATULERER MED DAGEN MARIA!

Ida og Beritt satt i et tre. Plutselig.. Nei, eg tulla. Onsdag midt under uka var vi ute for å riste litt på kroppen på "snurrbart" (et veldig fint dansekonsept den lokale filmskolen arrangera en gang i mnd på Felix). Eg og Berit hadde begge på oss dansebuksa, så vi snurra rundt på golvet. Og plutselig sa det PANG. Vi krasja. Frontkollisjon. Auge mot auge. Vi stoppa opp og fekk mildt sagt latterkrampe midt på gulvet. For det var jo litt morsomt, at vi frontkolliderte. Når vi hadde samla oss sammen igjen, kjente eg plutselig ein ekstrem dunking i venstre auge. Det var ekstrem smerte og det dunka. Eg tok meg for auget, kjente at det svidde ganske masse når eg tok på det. Eg holdt meg litt over auget, og kjente at eg hadde fått ein liten kul på augelokket, og det brant litt når eg tok på den. Det kjentes tilogmed ut som om alle augevippene mine var knekt av. Eg fekk litt panikk, men tenkte at det gikk jo ikkje an- vi kolliderte jo berre. Så eg gjekk til ein spegel for å sjekke ståa. Og eg hadde berre lyst å sette meg ned å skrike høgt. Spegelen viste mine to auger- det eine i god behold, medan det andre hadde mista ca 20 augevipper. Og eg stod i speilet og såg på meg sjølv. Eit normalt auge og eit som hadde ei svær låvedør av eit tomt "hull" midt på øverste rad. Så no ser eg no ut som en banditt. Litt morsomt, men og veldig rart. Men eg klaga ikkje, virkelig. For seinare i veka datt ei jente i trappa, og ho mista jommensanten framtanna si- med rot og alt som måtte høre til. Og enda seinare datt sjølvaste uka-tv ledaren på isen, og det gjorde ho til ein enarmed-banditt med hånda i gips gitt. Så mine forsvunne augevipper er berre smårips i forhold.

Skulle tatt et bilde, men det vises ikkje særlig godt på bilder desverre. Så kanskje eg kommer med en opdatert post, med tegning en dag.

Litt melankolskt og rart humør idag. Ikkje deppa, men likevel litt sånn trist?  Trur eg begynner å få influensa også. Eg veit ikkje. Rar dag iallefall. I tillegg så begynte den skikkelig dårlig med at eg gikk på feil buss, og mista både mobil, ipod og lommebok på veg til den andre bussen. Trur eg er litt stressa..

Tjah.

Hei. Har DU vert innom Garasjen i det siste? Om såfall, du har ikkje då sett denne skiva ligge å slenge ein plass? Eller kanskje tatt den med deg ved ein liten feiltagelse? For du skjønna, eg klare ikkje å finne den igjen. Og eg veit eg er stolt eiger av denne skiva, og 13 januar kopierte eg den inn på macen min (så eg kunne igjen laste den inn på mr. iPod). Og no finner eg den altså ikkje igjen. Eg har leita og leita. Men ingen Iron  & Wine å finne. Desverre. Eg blir jo nesten heilt gal, begynne nesten å tru at eg ikkje har den i platesamlinga mi, men det er eg ca nesten 130% sikker på. Viss ikkje trur eg faktisk at det er på tide å ta turen innom lukka avdeling.

Help anyone?

Har du sett den?  Please give me a call....

Når eg glad og fornøgd og med store forventningar til livet, sa adjø til Firda Vidaregåande, matematikk og ikkje minst naturfag, trudde eg at eg hadde sett ein matteformel og hørt om positive og negative ladningar for aller siste gang. Men der tok eg feil gitt. Dagane på Fjernsynsteknikk går med til å lære seg grunnkurs i elektroteknikk. Dette inneber laaaaaaaange dagar (0915-1600) med rare formlar, utrekning av resistans, motstand, sinuskurver og andre diverse formlar eg trudde eg hadde gått rett forbi uten at det skulle bety noko for framtida mi. Det har eg innsett at var litt dumt. Resultatet er altså, alt eg ikkje lærte på vidaregåande fører no til at eg ikkje lærer noko på høgskulen heller. Kjipt igrunn, sidan eg skal ha eksamen i alle desse finurlege formlane og grafane og tekniske kart over ymse diverse kursar og annlegg. Eg skjønna så lite at den siste dagen har eg laga tegninger i hundre forskjellige motiv og fargar. Eg har nemleg kjøpt meg nye tusjar (eller heiter det tysj?). Kanskje eg skal bruke dei meir effektivt i kladdeboka mi når eg no skal tegne akkustiske bølger? I think so..

¨

Dagens forelesing om ståande bølger, bølgelengder og andre bølger som ein kan finne rundt om kring. Type elektriske bølger i tom rom...
Eh. Sigmund er iallefall ganske smart og flink og klok. Nesten  som den brune ugla i Ole Brum. Kanskje enda smartere. Og så er han litt morsom då, spesielt når han innrømmer at stoffet er så tørt at han nesten sovna sjølv..

Hurra, no er det berre 45 minutt til vi er ferdige.

Eg sitte no her, i vinterkulda. Ser ut over eit tåkelagt Lillehammer som er dekka av snø (nesten i flytande form) og som er så grått og trist at eg har lyst å grave meg ned under dyna, med min nye kjærleik ipod toutch, alle mine vakre bilder og drømme meg til sommeren. Eller rett og slett berre legge meg i dvale til sommeren er her. Eg er rett og slett veldig klar for å sove meg gjennom vinteren. For vinter på Lillehammer, eller generelt er ikkje det samme som den har vert før. Januar i Lille skal (ifølge ryktene) vere iskaldt- rundt en -20 til -30 grader, og ha masse masse snø. Været skal vere stabilt. Og du skal kunne lage snømenn til langt ut i april. Og gjerne mai for den del. Det er ikkje slik eg har opplevd vinteren i OL-byen så langt i år. Det er anankvar dag med regn, snø og opphold. Eg blir skikkelig frustrert. Og ikkje minst deprimert.

Eg er eit sommerbarn (sett bort ifra at eg ikkje er født på sommaren då) og lever eit mykje betre liv når eg kan ha lite klær på meg, vere varm og berre tasse rundt i fotane. Og spesielt om eg får gå med kjole. Gjerne med blomster i håret, hagen, stua, på kjøkkenet og overalt egentlig. Det er kanskje det som er mest trist av alt med vinteren. Livet og fargane som er overalt om sommeren, våren og hausten forsvinner så lenge på vinteren. Det er plutselig ikkje fleire fargar igjen enn dei du lagar sjølv. Eg lika å tru at eg er litt fargerik, men ingenting er som ei grøft fullt med alle regnbuens fargar og nydelige blomster og sommerlukt.

Akkurat no skulle eg egentlig ønske eg fekk gå rundt i verdens lettaste sommerkjole, med langt bølgete sommerhår og en blomsterkrans i håret. Akkurat som denne flotte jenta som kommer i mars utgaven til NYLON. Nydelig jente. Skulle ønske eg kunne ha tilgang til nye, freshe, ferske blomster kver dag. Så eg kunne putta dei i håret og berre gått rundt å lukta på dei. Lukta på sommeren, og drømt meg til juni og juli og august. Eller berre til varmare strøk. I wish it was summertime, than the living is more easy.

Fa-fa-fa. Give me summer tra-la-la.

Foto: nylonmag.com

Sommer og festival. Det er det eg saknar mest av alt idag. Januar har akkurat starta, og det er 177 dagar og 12 timar og 53 minutt til årets Roskilde festival startar. Eg kan nesten ikkje vente. Radiohead. Eg skulle ønske eg hadde ei tidsmaskin, så eg kunne skru fram tida til april, når man kan sitte i parken, grille og lese til eksamen eller berre fjolle rundt i lette skjørt og ingen store vinterjakker. Og etter april kommer juni og  juli. Når man kan ha på så lite klær som overhodet mulig, gå i bare fotane, bruke soliser og danse ute heile natta lang. Og sommerfeire.

Eg håper eg bestemmer meg for å reise på festival i år. Mange. Det går nesten ikkje an å gå glipp av Radiohead. Og det er berre det første navnet som er publisert. Hm. Eg har veldig trua på årets Roskild. Og på årets Hove. Og på Øya. Og egentlig Quart. Eg vil reise fra festival til festival i heile sommer. Leve teltlivet, og ha så skitne føtter at dei ikkje blir reine igjen før langt ut i november.

Sitte på bakken. Kose. Høre på musikken som dura over annlegget, med hodet i fanget på han, eller ho om du vil. Shorts. Skjørt. Blomster. Sol og solnedgang, men likevel trenger man ikkje ta på seg jakke, for det er sommer og varmt. No er det berre 177 dagar og 12 timar og 44 minutt igjen til Roskilde.

Eg gledar meg. Og eg savna nok sommeren like mykje.

Det var snø på bakken.

Eg fekk nesten ikkje puste. Tankane for gjennom hovudet mitt, eg vurderte psykolog eit lite sekund der eg stod forskrekka og såg ut på årets første snø. Datoen var i går 16 september. Ein fin haustdato- egentlig. Ikkje ein dag der det vil virke naturlig at den første snøen tar turen innom Lillehammer. Det er ikkje normalt i Lillehammer en gang! Det er over ein mnd tidlegare enn i fjor, og eg trudde det var tidleg!?! Akk. Korleis skal eg klare å komme meg gjennom vinteren? Eg har ikkje tatt med meg tjukkesokka og votta en gang!

Familien til Yasmin vart sjeleglade for å sjå at vi hadde klart å passe så godt på ho, og klart å holde kattens hunger unna hamsterdance Yasmin. Ungane (Emma, Alice og Brita) viste fred og ingen fare, då dei sat i badekaret hos familien til Yasmin å bobla seg. Då det skjedde.

"Otto, Otto, spring etter katten, den har hamsteren!!!!!" Og ut sprang Otto (seier ryktene). Ungane spratt ut av badekaret som små froskar, og ut på gardsplassen, nakne, for dei etter Otto.

Men, det var for seint. Katten hadde tatt ei god tygge Yasmin, og eit lykkeleg hamster liv var gått tapt.

Begravelsen fann stad dagen etter, mange tårer felt ved staden. Og hamsteren er no begravd i hagen til pårørande. I håp om at den får eit betre liv ein betre plass. Kanskje i himmelen, for dei som trur på slikt.

R.I.P  Miss. Hamster Yasmin Hugøy.

Men sidan kveldane ofte blir lange og seine på Bua, så blir det lite til at eg gidde å opdatere. Og eg ser som regel ut som dette når eg kjem heim, trøtt som en gris, men likevel våken som ein fugl...

Livet er for kjipt, det regner hele året
Livet er for kjipt, aleine går jeg rundt
Livet er for kjipt, og ingen kan forstå det