Se bilder, videoklipp m.m. her. :)

Se alle triksene her og sjekk om du har noe å hente.

Hva med disse favorittene?

1. Hvitløktyggegummi (fra filmen)
2. Snu sålene i skoene dine og skriv, "jeg går for deg" under!
3. Del en softis med påskriften: "Jeg er easy"
4. Mitt hjerte banker for søstera di, men du er heller ikke så verst!
5. Vil din farmor bli oldemor til mine barn?
6. Vil du bli mor til min eneste sønn?
7. Vil du bli hyrde for min bortkomne sau?
8. Vil du bli tatt av vinden? Jeg er vinden.
9. Hvis jeg hadde startet et trykkeri hadde du fått skrive alle bøkene! Eventuelt fått lime de sammen med ditt varme smil..

Årsaken er at han skriver en bok om musikkmiljøet i LA på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Ved å bringe fram en tese om at dette musikkmiljøet er sterkt undervurdert i musikkhistorieskrivingen har han fått oppmerksomhet, og et godt avspark til å skrive engasjerende om hva dette miljøet virkelig har betydd. La meg viderebringe en liten smakebit fra hans blogg:

I perioden 1978-1983 dominerte masseprodusert popmusikk fra Hollywood radiobølgene over hele verden. Artistene flokket til studiobyen for å få “the LA treatment”, og i en begynnende jappetid var det bakmennene - produsentene, arrangørene, låtskriverne, musikerne og studioteknikerne - som tjente de store pengene. Det har aldri i musikkhistorien vært mulig å leve bedre som “doldis” i musikkbransjen. De hyppigst benyttede session-musikerne fra perioden sitter i dag med CV-er som må leveres med budbil.

Lars-Erik ble nylig innkalt til P2 som ekspert til på området og Fredrikstad blad fulgte opp med en artikkel som det banebrytende prosjektet. Jeg har allerede fått noen spennende samtaler om temaet og jeg gleder meg selvsagt til fortsettelsen...

Følg med på www.softrockcafe.org utover sommeren!

La meg helt til slutt anbefale Ole Børuds stjerne av en plate: Shakin`the ground! Hør låtene Your love og Backyard party her.

Jeg jobber nå med en liten oppdatering av bloggen min som matcher det jeg selv har skrevet om blogg-profilering. Den vil bli litt spissere og alt som har med politikk å gjøre vil flyttes til en ny blogg der nyhetskommentarer blir rendyrket. Følg med, følg med....

Denne bloggen vil derfor bli spisset mer på hva jeg opplever i hverdagen; hvilke filmer jeg ser, hva jeg synes er gøy og hvilke tanker jeg har om livet. Jeg vil relansere bloggkategorien Reportasje, og det vil bli plass for "hjemme hos" spalter og ukens kaktus.

Takk til Joachim for nyttige tips og konstruktive råd, og takk til Kongen for at han har gitt yrkesliv til landets tjeneste.

Er det feil av meg å sende denne i retur til Halvorsen?

God sommer.

Dette er svært gledelige nyheter og et alvorlig slag mot FARC og andre geriljagrupper eller kriminelle bander som benytter gisseltaking for å fremme egne politiske eller økonomiske mål.

Likevel synes jeg saken med Onshuus Niño har en ekkel bismak, hvis man skal tro rapportene om at det ble betalt løsepenger for ham. I følge Bjørn Omdahl Onshuus, familens talsmann, har gisselets kone, Ana Maria Aldana Serrano, betalt FARC for å slippe ham. Jeg har ingen problemer med å forstå fortvilelsen til de innvolverte og ønske om å betale vedkommende fri, men dette er likevel en farlig vei å gå - og dette gjør fremtiden enda mer uviss for colombianere og utlendinger.

Pengene, hvis ovenstående fremstilling er korrekt, vil bli benyttet til å finansiere fremtidige gisseltakinger og fremtidig drift av gruppen som tok ham, og således har dette gisselet vært en investering for å tjene enda mer penger på andres fortvilelse, redsel og frykt for likvidering. Slik jeg ser det, er dette en raskt nedadgående spiral det ikke kommer noe godt ut av. Jeg vil ikke kritisere noen for at de i et enkelt, isolert tilfelle ser seg nødt til å betale kriminelle for å få tilbake det som aldri var deres, men uansett vil dette føre til at andre, og især "utlendinger med penger", ikke vil kunne føle seg trygge i Columbia eller andre land der denne fremgangsmåten er vanlig. Man har allerede sett, i denne og andre saker, at kidnapping og trusler om lemlestelse og død er virksomt for å skaffe penger, mye penger. Sett fra geriljaen og de kriminelles side: "Why change a winning formula?".

Idag støpes den første delen av dekket til Adalsbekken bru. 350 m3 betong er beregnet å gå med til støpen. Dekket blir støpt i 4 etapper.

Det jeg tenkte å kommentere er følgende uttalelse fra Advokat Kristina Edèn Johnsen som jobber ved Oslo patentkontor: "Tidligere er det blitt avslørt at de falske varene produseres av barnearbeidere. Vi vet også at salget av disse produktene brukes til å finansiere terrornettverk som Al-Qaida".

Ja, vet vi det? Er ikke dette standard retorikk når vi ønsker å understreke at dette er "verre enn verst" og ingen fornuftige mennesker bør støtte denne industrien? Jeg synes dette minner mye om hvordan amerikanerne førsøker å sette terrorisme-stempelet på all slags kriminalitet, siden det åpner for nye og utradisjonelle etterforskningsmetoder og interneringsmuligheter.

Vet vi virkelig at pengene disse fabrikkene i Kina, Vietnam, Thailand og andre steder eies og drives av organisasjoner som sender pengene videre til Al-Qaida eller lignende terrornettverk. Vet vi med sikkerhet at det er barn og ikke voksne som produserer dette, og hva er grunnen til at barn skulle jobbe i disse fabrikkene? Med unntak av teppeknyting og gruvearbeid i trange gruver der godt syn og liten størrelse er avgjørende, er det vel stort sett bedre å ha voksne hender i arbeid, eller?

Dersom noen kan vise til undersøkelser som viser at alt av illegale kopivarer produseres av barn, slik det fremgår i artikkelen, og at pengene går til Al-Qaida - er det fint om dere linker til slike i kommentarfeltet.

Jeg kjøper ikke argumentene til advokat Johnsen i denne saken, ikke engang for 10 Euro.

Tanken på at oppegående mennesker, med både god utdannelse, gode hjem, gode jobber og flinke barn velger å spille seg fra gård og grunn, er nesten ikke til å tro. Det at voksne mennesker ikke klarer å passere en glorete, blinkende automat uten å putte alt de har av penger på den, til tross for at de har tapt ti- eller hundretusner på akkurat det samme tidligere, virker helt absurd. Det er visstnok lydene, blinkemønstrene og det lokkende utseendet på automatene som gjør at de spilleavhengige ikke klarer å la fornuften styre, og spiller seg til fant - igjen. At voksne, vettuge mennesker er så lette å lure ut i uløkka, er foruroligende.

Etter at automatforbudet ble innført, har visstnok antall spilleavhengige gått ned, leser jeg i papirutgaven av VG i dag, men problemet med bingoautomater har meldt seg. Nå er det visstnok mulig å spille bort like store beløp på kort tid, på samme måte som man tidligere kunne på de nå forbudte maskinene. I følge foreningen "Pårørende til spilleavhengige", PTS, har de blitt kontaktet av spilleavhengige som har tapt inntil kr 200 000,- på slike bingoautomater. En spilleavhengig som intervjues i dagens VG forteller at han spilte bort lommepengene til sydenturen, bare et par dager før de skulle reise. Vedkommende tar til orde for at atomatene burde forbys.

Jeg kan ikke forstå at disse menneskene ikke klarer å passere slike maskiner uten å blakke seg.

Jeg er ikke psykolog, og jeg er sikker på at det finnes psykologiske forklaringer på hva disse maskinene trigger hos de som ikke klarer å styre seg, men likevel - spille bort alt man eier på den måten?

Hans Olav Fekjær er psykiater og en av landets fremste eksperter på behandling av spillavhengighet. Han forklarer dette om de spillavhengige og om problemet generelt:

- Fikk tidlig en stor gevinst, oppnår følelse av mestring - selv på tilfeldighetsspill.

- En måling fra noen år tilbake viste at det fantes 60 000 spillavhengige i Norge, men tallet har gått sterkt tilbake etter automatforbudet.

- Det er minnet om den store gevinsten som gjør at de fortsetter å spille litt mer og litt mer.

- De spillavhengige finnes i alle samfunnslag, med en overrepresentasjon med lavere inntekt og utdanning. Rike folk blir ikke like oppspilt av tanken på toppgevinster.

- Spillavhengighet kan kureres og behandlingen er kortere og med færre tilbakefall enn ved rusavhengighet. Problemet er at få oppsøker hjelp.

Det faktum at forbud mot automater førte til at antallet spillavhengige gikk ned, samt at behandlingen tilsynelatende er kort og effektiv, gjør at jeg ikke helt er med på tanken om at dette er "avhengighet" i normal forstand. I andre tilfeller der man har forsøkt forbud, så som med narkotika, har ikke forbudet i seg selv ført til at bruken reduseres, bare at tilgangen har endret karakter. Ved ordinær rusavhengighet av narkotika, alkohol, medikamenter eller annet som folk blir avhengige av, er tilbakefallsprosenten mye høyere - noe som indikerer at avhengigheten da er sterkere og mer gjennomgripende.

Jeg sitter igjen med et inntrykk av at spillavhengighet i bunn og grunn er griskhet som er kommet ut av kontroll. Griskhet har eksistert til alle tider og i alle former, og i vår teknologistyrte verden er det maskinene som er middelet - men den mennesklige svakheten og ønsket om å få "noko for ingenting" er akkurat like mye tilstede nå som før. Det er trist for de som roter til livet sitt på denne måten, og ikke minst for deres familie og venner, men dette er ikke noe samfunnsproblem som kan løses ved at man forbyr, fjerner og begrenser automater som andre kan ha mye glede av. Det blir galt å forby enda flere maskintyper utelukkende fordi en liten andel mennesker ikke klarer å styre seg. Man får ta et standpunkt om å ikke kaste bort mer penger på dette, og holde det - uansett hvor fristende det måtte føles. Man bør kunne forvente at disse menneskene lar fornuften, og ikke begjæret, styre. Det å være svak og ha manglende evne til å tenke på dagen i morgen, er ikke nødvendigvis avhengighet, og kan ikke behandles som dette heller.

Først min mail til dem;

Jeg har en blogg på http://drittlei.wordpress.com, der jeg poster kommentarer til aktuelle nyhetshendelser eller andre ting som opptar meg. På dagbladet.no finnes det en funksjon som linker til blogger som omtaler artikler via tjenesten hos http://twingly.com, og således vil blogger som skriver om det samme som artikkelen, fremstå som linker nederst i denne. Alt i alt er dette fin funksjonalitet og som medfører at man treffer et bredt publikum som trolig er opptatt av det samme temaet som en selv.

Jeg forfekter ikke rasisme, nazisme, intoleranse, homohets eller annet som kan medføre straffeansvar eller som er i strid med almenn skikk og bruk, men er nok noe krass til tider.

I dag oppdaget jeg at alle linker til min blogg er fjernet fra tidligere artikler, og at det også er umulig å legge til nye linker til artiklene. Jeg er således blitt sensurert..

Jeg har også blitt kontaktet av en annen blogger som har opplevd det samme, uten å få noen forklaring eller etter å ha publisert tvilsomt eller ulovlig materiale av noen art. Jeg er svært kritisk til denne sensuren og vil med dette be om regelsettet som legges til grunn for at noen ikke lenger får linke fra artiklene på dagbladet.no. Jeg vil også be om en forklaring på hvorfor min blogg ble lagt til på dagbladets "svarteliste" over blogger som ikke får benytte ovennevnte tjeneste.

Jeg er kritisk til det etiske i slik nekt, selv om jeg anerkjenner et nettsteds rett til å fjene lovstridige ytringer, av lovlige, om enn noe kritiske, ytringer. Jeg kan heller ikke se at dette rammes av redaktøransvaret slik en lokal debatt på nettstedets sider ville kunne bli rammet av.

Link til mitt innlegg om denne blokkeringen finnes her: http://drittlei.wordpress.com/2008/06/27/sensureres-min-blogg/

Jeg imøteser Deres svar.

Mvh

Svar fra Dagbladet;

Hei,
såvidt jeg kan se har din blogg blitt sperret grunnet spamming (En mer
utdypende grunn kan jeg desverre ikke få gitt deg da jeg ikke klarer å
finne ut hvem som faktisk opprettet sperren mot din blogg).
Sperren hos oss er nok sansynligvis satt fordi at du har lenket opp
til/"pinget" et stort antall sider, og dette er et av mange trekk som _kan_
kjennetegne spam -- og den har da blitt kategorisert som dette.
Jeg har nå fjernet sperren, men kan ikke garantere for at den forblir
borte. Dersom du opplever at bloggen din igjen forsvinner er det bare å
sende meg en epost, så vil jeg se på saken så raskt jeg kan.

Mvh
Jørgen Kann

Det ser derfor ut til at jeg er blitt blokkert for spam og ikke for å ha vært kritisk til artikler hos dagbladet.no, noe som ville vært helt uholdbart. Jeg har ennå ikke sjekket om linking til dagbladet.no fungerer nå, men vil finne noe å teste det ut på med det første.

Til dere andre som også har opplevd å bli utestengt fra dagbladet.no, forsøk å maile redaktørene for onlineavisen, og be om å bli fjernet fra "spam-listen". Jeg har ikke linket til veldig mange artikler, maks 3-5 i uken, men det kan hende at jeg har vært vel ivrig med "ping"-funksjonaliteten når det har tatt uforholdsmessig lang tid før linken ble synlig. Det er mulig at dette har vært den utløsende faktoren, og denne skal brukes med mer forsiktighet i fremtiden.

Dette ser ihvertfall ut til å ha løst seg for meg, og jeg håper at linkene fungerer når jeg blogger om noe i avisen. Gamle linker er gjenopprettet, og det er ihvertfall lovende nok. Hvis ikke dette fungerer fremover, kommer jeg helt sikker til å kommentere det her ;)

Takk til dagbladet.no for at de ordnet opp i dette raskt.

One of our largest tabloids, Dagbladet, has a system on their online newspaper where you can ping your blog trough http://twingly.com . If you have included a link to the article, they will post a link to the blog at the bottom of the page. This is a very good way to get people that are already interested in whatever the article is about to visit your blog. The blog posting should have a relation to the article when using this feature, and I try to contribute something new or another angle to the topic.

I have used this extensively over the last couple of months, and this has generated several interesting discussions with visitors on my blog. I am a firm believer in debating, and getting people from all walks of life in on the discussions is something that I encourage.

On the 26^th of June I blogged on the lack of journalistic depth, bad orthography and sexist remarks in an article about the CBS reporter Lara Logan and her work Iraq. The article was terrible, and had a bunch of puns on gender and the supposed sexual relationship between Logan, CNN reporter Michael Ware and contractor Joe Burkett.

One day later I was writing about tattoos, a topic that I had touched upon in the past and the article fit snugly into my views on tattoos. I tried to link through the above service, but the link would not show up. When checking prior articles that had links to my blog, I found that had all been removed.

Apparently the online newspaper, using the addresses http://dagbladet.no, http://db.no and http://kjendis.no had decided to no longer permit me linking to my blog from their service.

This would have been understandable if I promoted Nazism, racism, bigotry, hate, gender negativity, gay bashing or other stuff that is regulated by our legislation. I have no such views, nor do I promote such views in any way. I will, however, gladly blog about and discuss the set view on the before mentioned topics, but I keep well within our penal code. I do, however, criticize our courts on rulings, the police, journalists, politicians and others that stick their neck out, but it is all within what would be considered good manners.

I was therefore very surprised when I discovered that they would actually censor me. Writing about this, at least two more bloggers commented on having been censored as well. They were not notified in any way, nor were they given any explanation as to why they were being ignored when trying to add links to their blogs. One of them had even tried to email the editors of Dagbladet, but did not receive any reply. Apparently Dagbladet is using the silent treatment to quiet views and opinions they do not like. I have emailed two of the editors, and will post any update on the matter.

I find it ethically questionable that they silence any critical voices and alternate views like this, and they alter the perception of the public by only allowing “correct views” on their service. This practice is contradictory to the views on blogging presented in articles on the same site two months ago. In this article, they were encouraging alternate views and comments on topics presented on their site, and the mantra were “If you link to our articles, we will link to your blog”. I was surprised, almost shocked, to find that censorship is alive and well in Norway. I know that countries like China and North-Korea prefer to govern the opinions of their people – but in Norway? We have a long tradition of free speech and a free press here, a freedom that the newspaper enjoy – but apparently not anyone with a different view on things. Here we cherish the fact that you can speak your mind without prosecution from the government, apparently as long as you don’t disagree with the newspaper Dagbladet.

If you have any opinions or comments on this, please feel free to enter them in the comments field below. I appreciate any input.

Update 30.06.08: Today I was contacted by the online newspaper dagbladet.no, as I emailed its editors during the weekend. They claim that the blocking was due to spamming, something I find odd - as I only write 3-5 postings that I link to them per week. I might have been, though, a bit too eager when it comes to pinging, especially when it takes a while until the link is visible. This might explain why I was blocked. Anyway, my old links are restored and hopefully my new links will work. If not, I will most certainly write about it here ;)

De siste par dagene har jeg omtalt noen av artiklene på kjendis.no, der Dagbladet tilsynelatende plasserer det som er for dårlig til å ligge på dagbladet.no. Jeg har omtalt både CBS-reporteren som ble anklaget for å ha forført noen i Irak, Abid Q. Rajas dramatiske møte med naturkreftene og en artikkel om en tragisk tatovering. Alle tre ble pinget via Twingly.com, som fører til at tittelen på blogginnlegget dukker opp under artikkelen og kan klikkes og leses. Litt underlig å forklare dere som allerede benytter blogger dette, men likevel.

Uansett. Jeg fikk en masse kommentarer til posten om Raja, og jeg kunne se at det ble linket til bloggen under artikkelen. Det samme gjaldt også artikkelen om hun fra CBS, der jeg var svært kritisk til journalisten som hadde skrevet artikkelen. Den var både tendensiøs og dårlig skrevet, i tillegg til at den avslørte, synes jeg, et slett kvinnesyn.

I dag skrev jeg om kvinnen som tatoverte seg, et tema jeg har tatt opp her tidligere. Jeg benyttet samme fremgangsmåte som jeg alltid gjør, men linken til bloggen dukket aldri opp under artikkelen. Dette var underlig, men slikt hender fra tid til annen. Jeg gikk inn på artiklene om Raja og CBS, og oppdaget at det ikke lenger ble linket til min blogg.. Andre blogger, også svært gamle bloggposteringer, dukket opp - men altså ikke mine. Linkene er fjernet fra artiklene, og nå virker det som om jeg ikke får lov til å lenke fra nye artikler.

Jeg kan ikke konkludere med annet enn at dette er sensur fra Dagbladet/Kjendis.no sin side, og trolig grunnet mitt ofte kritiske syn på innhold, form, tematikk og språk i artiklene som publiseres på disse nettstedene. Ofte er det virkelig slett journalistisk håndverk, men det å påpeke dette eller være uenig, blir altså sensurert. Jeg opplever dette som svært urimelig og et brudd på min rett til å fritt ytre meg, på lik linje som andre, uavhengig av om jeg er enig  eller uenig med nettstedets redaksjonelle linje.

Slik behandling hører hjemme i stater som Nord Korea og Kina, der knebling av opposisjonelle og "annerledestenkende" har vært tradisjon, men å oppleve dette på en norsk nettavis - er urimelig og trist.

Jeg skal være forsiktig med å være FOR bombastisk, men dette ser ikke bra ut Dagbladet, ikke bra i det hele tatt...

Lenkene under her er til  en del artikler hos Dagbladet og kjendis.no for å teste om linkene dukker opp under artiklene, og inneholder ikke noe relatert til denne posten. Jeg beklager hvis du kom hit for å finne konkrete kommentarer om artikler hos Dagbladet/Kjendis.no, men dette er eneste måte å sjekke hvorvidt de linker til meg.

Alle kommentarer mottas med takk.

Update: Når man tar en titt på artikkelen om tatovering på kjendis.no, ser man de fem første blogginnleggene og får informasjon om at det totalt er seks som blogger:

Hvis det finnes flere enn fem, kan man utvide feltet for å se de som ikke vises, i dette tilfellet en ( 1 ) blogg. Når man gjør dette, får man plutselig tilgang til åtte ( 8 ) som blogger om dette, og der dukker jammen mine innlegg opp også. Twingly har åpenbart gjort jobben sin, det er Dagbladet som tilsynelatende sensurerer. Dagbladet, avisen som hevder å drive oppsøkende og avslørende journalistikk, kveler altså kritiske røster:

Sprengningsarbeidene for adalsveien bru har nå begynt.  Adalsveien vil derfor bli stengt i noen minutter med manuell dirigering når sprenging pågår.

Hvert år arrangeres den populære pølsefestivalen på Øre Villa Kro i Moss. I år braker det løs den 26 juli. Der spiller spenstige lokale artister som Big Kjell, Torgeir og Kjendisene, Kokos og Plumbo-Lars. Det hele toppes av en pølsespisekonkurranse. Moss er jo som alle vet verdenskjent for den fantastiske komboen pølse i vaffel og Øre Villa Kro ligger rett ved Melløs Stadion, hvor det fortæres bøttevis med pølse i vaffel på hver eneste hjemmekamp.

Det gleder meg å se at det ikke bare lokale folk som stikker innom dette fantastiske evenementet. Ifjor vant nemlig Paul Oscar Bjørneskaret (til høyre) fra Oslo. Han kommer også i år for å forsvare tittelen som pølsespisemester.

Jeg har dessverre ikke fått med meg dette arrangementet tidligere, men må innrømme at jeg føler meg kallet. Har ingen store festivalplaner. Hva med en utflukt? Jeg kan bidra med husrom.

Hvem er det som har skapt dette bildet av halliken da, Jessen? Er det ikke du og dine medsøstres demonisering av halliken som en kynisk, manipulativ, voldelig mann, en drittsekk som tvinger kvinner til å selge kroppen sin, med trusler om bank og det som værre er hvis hun ikke adlyder. Er det ikke dere som har fremhevet urettferdigheten i at noen beriker seg på andres lidelse og arbeid, og som lar andre gjøre drittjobben på gatene?

Hvorfor er det slik at halliken, og hvordan vår oppfatning etter din mening bør endres, forandrer seg når halliken er en kvinne? Er det ikke like kynisk å utnytte andre svake kvinner, selv om man selv har maktet å kravle seg ut av egen prostitusjon?

Straffeloven er veldig grei på dette punktet, og § 202 gjør ikke forskjell på kjønnene. I paragrafen står det:

Den som

straffes med bøter eller fengsel inntil 5 år.

Den som i offentlig kunngjøring utvetydig tilbyr, formidler eller etterspør prostitusjon, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.

Med prostitusjon menes i denne bestemmelsen at en person har seksuell omgang eller handling med en annen mot vederlag.

Heldigvis nevner våre lovgivere ikke noe om kjønn, og hallikvirksomheten er således like straffbar, like forbannet jævlig utnyttende og kynisk - uavhengig av kjønnet til den som bedriver den.

Politiet i Oslo har således virkelig tatt tak i det som i lang tid har vært et problem for vanlige menn, altså de som ikke betaler for sex med prostituerte, da det tidvis har vært vanskelig å bevege seg i deler av byen uten å bli antastet.

Til alle dere som har kjøpt dere "kjærlighet" med buksa på knærne i et smug, i baksetet på en bil, opp mot et tre i en mørk bakgate, dere som har insistert på å droppe kondomen, prutet på prisen og trodd dere har hjulpet noen med hundrelappene deres - les artikkelen i Dagbladet og tenk litt over hva dere er med på å finansiere. I tillegg til å utvise dårlig vurderingsevne, manglende empati, moral og sunt bondevett - er dere også med på å støtte organisert kriminalitet og menneskehandel.

Det er noe å fortelle barnebarna det!

Adalsveien ble lagt om torsdag ettermiddag den 12.06.08 . Omleggingen er ved innkjøringen til skoppum pukkverk i trolldalen. Veien er blitt lagt om for å bygge Adalsveien bru som skal krysse den nye veien. Adalveien kommer til å bli lagt tilbake i sin gamle trassè over den nye brua i begynnelsen av 2009.   

Høgberg begrunner dette med at pengene kommer som følge av "arbeidet mot fremmedinnvandring", inklusive drapet på Benjamin Hermansen for Kvislers del, og det underforståtte faktum at "arbeidet" i fremtiden vil være det samme. Således vil slik betaling være oppfordring til lovbrudd, noe som er ulovlig. Tore Tvedt (Vigrid) og Øyvind Heian (Norgespatriotene) er også tidligere dømt for kriminelle handlinger med utspring i organisasjonene de leder, noe Høgberg mener også ekskluderer dem fra å arve, med samme begrunnelse.

Dette virker merkelig. Er Kvisler for evig og alltid forutbestemt til å gjenta sine handlinger når han kommer ut. Er han ikke blitt rehabilitert i fengsel, som vel er noe av årsaken til at han sitter der i det hele tatt, og således er å anse som en person som har gjort opp for seg? Hva med Tvedt og Heian? Er det å være dømt for kriminalitet, også kriminalitet som favnes av "arbeid mot fremmedinnvandring", nok til at man kan fratas retten til å arve noen som mener at slikt arbeid bør påskjønnes?

Jeg innestår ikke for noe av det Kvisler, Heian eller Tvedt hevder er rett, og er like skeptisk til intoleranse som de fleste vanlige mennesker - men synes også at det blir i overkant snevert å for alltid kategorisere mennesker for handlinger de har begått, og i noen tilfeller også sonet for.

Før dere i kommentarene kaster dere over meg og min argumentasjon, tenk litt over at dette også vil kunne gjelde andre grupper enn de ovennevnte. Hva når noen arver som følge av sitt arbeid eller engasjement i grupper vi i ettertid anser som "umoralske" eller sågar ulovlige - bør de også fratas slik arv? Jeg synes dette er en interessant problemstilling, og det reiser prinsipielle spørsmål i forhold til moral, anstendighet og almenn oppfatning av hva som er riktig og galt.

Man skal ikke lese mye mellom linjene før man forstår at vedkommende kvinne hadde holdninger som ikke så mange andre i dette landet deler. Likevel, dersom hun ikke har livsarvinger, står hun fritt til å fordele pengene sine akkurat som hun vil, til tross for at mange vemmes over hvem som får dem. Moren til Benjamin Hermansen reagerer også sterkt over at testamentet forvaltes av den høyt dekorerte motstandsmannen og høyesterettsadvokaten Erik Gjems-Onstad. Marit Hermansen mener at Gjems-Onstad ikke lenger fortjener medaljene han fikk for sin krigsinnsats.

Med all respekt, her må man skille snørr og bart. Gjems-Onstad gjør bare jobben sin som advokat, og man kan ikke implisitt anta at han deler synet til vedkommende han forvalter testamentet til. Dersom Gjems-Onstad skulle velge å fordele pengene annerledes enn forutsatt, ville han brutt både lov og etiske regler. Som advokat kan man ikke alltid velge sakene man tildeles, og det er en advokats plikt å gjøre jobben like samvittighetsfult uansett om man sympatiserer med klienten eller ikke. Jeg synes det vitner om stor profesjonalitet at en tidligere motstandsmann kan bidra til å gi penger til personer som forfekter det samme synet som han kjempet mot under krigen.

Jeg har ingen problemer med å forstå Marit Hermansens fortvilelse over dette. Jeg synes også det er ille at man belønnes for sin motstand mot innvandring og sågar drap på mørkhudede, forutsatt at det er derfor Kvisler er tilgodesett med såpass mye penger.

La oss håpe at dette blir siste gang en slik begrunnelse ligger til grunn for arv, det er noe genuint trist og hevngjerrig over det hele.